Lært av fjoråret.
søndag 19. februar 2012 15:49

Forrige helg var var det en stor fornøyelse å gå KOLLmila rent fysisk, i dag var det en litt annerledes opplevelse i Malung og Skinnarloppet.

Et tradisjonsrikt skirenn i en utrolig artig løype. Faktisk var årets renn nummer 82 i rekken av gjennomførte Skinnarlopp, og på seierslisten finner man mange kjente skinavn. For å nevne noen: Jørgen Aukland, Sixten Jernberg, Oddvar Brå, Oskar Svärd, Ole Ellefseter og Magnar Lundemo. Årets renn ble vunnet av Håkan Löfström fra Årsunda.

Jeg har en ukes treningssamling her i Sverige, og Skinnarloppet er en del av treningen. Etter forrige helgs fysiske opptur, ble dette rennet en liten nedtur. Er fullstendig klar over at jeg fortsatt ikke kan kontrollere hvilke dager jeg kan trene med høy intensitet og hvilke jeg må endre øktplanen på, og i dag var en dag jeg måtte endre på planene.

Stilte i fremste "led", og hadde som mål å ta første spurtpris etter 3.7 km! Starten gikk og hurtighetsmessig stemte det fint, men når hjertet skulle begynne å jobbe for å holde trykket oppe, forstod jeg fort at dette var en dag hvor jeg måtte endre litt på planene. Hadde ikke sjans å komme opp i puls, og klarte knapt å bli andpusten. Når det gjaldt spurtprisen kjente jeg etter 100 meter at jeg måtte se langt etter den i år, og farten hadde jeg ingen mulighet til å holde oppe. Forsøkte å gjøre noen lengre rykk utover i rennet, men pulsen forble lav. Tipper at den på det høyeste var på 145 slag i minuttet. Andpusten ble jeg heller aldri.

Brøt rennet ved passering ut på andre runde (24km). Lærte ettertrykkelig i fjor at når kroppen ikke ønsker å bli belastet, ja da skal man heller ikke belaste den. Det eneste fornuftige var å gå til side halvveis, og heller fokusere på kommende dagers trening. Det psykiske var det intet problem med. Motivasjonen er stor, og gleden like så. I dag var det restene av fjorårets smell som slo til.

 

Skinnarloppet er forøvrig et renn flere nordmenn burde vurdere å ta turen til! Får inntrykk av at stemningen på en svensk skistadion er litt annerledes enn på en typisk norsk. Litt mindre stress, og litt flere smil. Slikt liker vi!!