Med egne ord
torsdag 26. mai 2011 14:54

 

 

 

 

Tirsdag var jeg ute og testet mine nye briller og hjelm fra Casco. Lite visste jeg om at sikkerheten i hjelmen ble mer avgjørende enn komforten..

Jeg sitter nå i egen leilighet med hjernerystelse og fortsatt begrenset korttidshukommelse. Noe jeg fint kan leve med!! :-)

Konnerud har fått en flott skistadion, og jeg så frem til en rolig langtur på 1.40t på tirsdag. Av treningsturen husker jeg 20 sekunder, og det som skjedde fra 15.00 til 20.00 på kvelden husker jeg maksimalt 10 minutter av.

Dette huskes fra tirsdagen :

De fem siste sekundene før jeg gikk på snørra har jeg friskt i minnet. I en utforkjøring kommer jeg inn i en venstresving.  Svingen var feildosert, og heller ikke lagt ut. Jeg husker jeg tenkte at dette blir vanskelig, men står godt på skiene og skrenser gradvis ut av svingen til høyre ski kommer ut av løypa. Mer husker jeg ikke.  Det jeg er sikker på er at den svingen hvor jeg kjørte ut bør utbedres..

 

Neste situasjon jeg husker er at jeg nede på stadioen hvor jeg går i motsatt retning av en på rollerblades. Han gjør meg oppmerksom på at jeg har gjentatt meg selv åtte ganger, og bør legge meg rolig ned til ambulansen kommer. Jeg har blod i ansiktet og øynene svimler.

Ambulansen kommer, putter på meg nakkekrage, og plutselig er jeg på sykehuset. Her blir jeg ut i fra eget minne kjørt mellom en del avdelinger, og undersøkt opp og ned av forskjellige sykepleiere og leger. Det blir tatt bilder av nakke og hode.  Bilder som gledelig nok ikke viste indre skader.

 Tirsdag kveld bærer preg av mange spesielle oppdagelser. Det var mye som var nytt gang på gang. Hjelmen i vinduskarmen, hadde jeg sett den før? Hvorfor hadde jeg to par "ukjente" Cascobriller i drikkebeltet. Det kom og gikk forskjellige sykepleiere hele tiden. Antagelig var det de samme, men jeg husket ikke fra minutt til minutt.

Kroppen var ruset på naturens vis, og smerte var ikke noe jeg tenkte på. De jeg pratet med på telefon har nevnt i dag at jeg hørtes beruset ut. Og ikke husker jeg hva vi pratet om...  Artig hvordan kroppen fungerer! :-)

Det meste av samtaler og hendelser fra tirsdagen har gått i glemmeboken. Og fortsatt faller enkelte ting som nylig skjedde ut av hukommelsen. Men hva gjør vel det? Det viktigste er at hode og kropp snart kan fungere som før!

Jeg er ikke en gutt som tar lett til tårer, og det går år mellom hver gang det skjer. Onsdag var en dag hvor jeg ved en anledning ikke klarte å holde noen små tårer tilbake. Takknemlig og glad for at jeg fungerer! Skulle ikke landet mange centimeterne annerledes før jeg hadde havnet på en helt annen avdeling på sykehuset....

Takk til alle som har sendt hilsner!!!

 

Delte forøvrig rom med en hofteopperert 81-åring. En meget trivelig kar!!

 

 Hjelmen sprakk på 5-6 steder, og gjorde jobben sin fullt ut!! Det meste av trykket gikk rett i hjelmen, noe de små skrubbsårene i ansiktet forklarer.

Dagen derpå

 

Hjelmen henger sammen pga skallet på utsiden. Innvendig i "isoporen" har den sprekt på 6 steder. Ikke lett å se uten å dra i sidene, men har satt piler på sprekkene:

 

Casco

 

Casco

 Casco