En gedigen nedtur...opptur i morgen?
fredag 12. august 2011 20:50

Å tape en spurt på hjemmebane er en forferdelig følelse. Hadde forventninger på meg fra andre, hadde forventninger selv, og et godt utgangspunkt i tetgruppa da jeg gikk ut på siste etappe. Følte jeg hadde kontroll, hadde størst fart i spurten og på vei opp og forbi da det blir kræsj mellom meg og franskmannen som gjør en unnamanøver i venstre bane og skyter inn i høyre bane hvor jeg befinner meg (200-250 meter før mål) Overhode ikke hans intensjon, men uhellet ødela hele stafetten for oss. Så fort kan det skje!

Skulle gjerne sagt at jeg tar nederlaget på strak arm, og at jeg straks etter målgang begynte å forkusere offensivt på morgendagens sprint, men så lett har det ikke vært. Da jeg fikk staven til franskmannen mellom beina og var et fall nær forstod jeg hva som var i ferd med å skje, følte jeg en kollektiv "celleenergi"kollaps. Å bli nummer 5 i spurten var et sceneriet som jeg faktisk ikke hadde offret en tanke. Jeg ble helt flat innvendig. Hadde mest lyst til å synke i bakken, og dårlig sannvittighet begynte umiddelbart å verke innvendig. Har brukt noen timer på å bearbeide skuffelsen, og er på vei opp fra sumpen av negativitet nå.

 

I morgen skal det gåes fort, og jeg har skumle planer!! Da hjelper det ikke å sitte med utladede batterier. De skal pumpes og lades opp, for at det skal bli et eksplosivt smell på Kristiansund brygge i morgen!!!